Typisk førskolelærer å være engasjert i barns utvikling!

Jeg leser med stor interesse diverse innlegg og debatter i media angående barn og deres beste. Det er ikke noen tvil om at vi alle vil det samme, men veien dit er ikke uten hindre. Etter min oppfatning er det mange veier til Rom, noen bedre og andre dårligere. Det ville være fint å finne den som gavnet barna og de som daglig er sammen med dem, og ikke den som tilfredsstiller politikere og teoretikere. Det er med interesse og glede jeg ser en viktig diskusjon bli tatt frem så sentralt. Det er like mange syn som det er pedagoger, de siste er dessverre ikke mange nok, men nok til å skape debatt. Jeg ønsker den velkommen.

Jeg ønsker å oppklare en misforståelse der Mari Pettersvold og Solveig Østrem i Klassekampen 17.2. uttrykker undring over at jeg i mitt innlegg 13.2. skriver at observasjonsskjemaet  «Å by barnet opp til dans» er utviklet av  barnehagen når det "kommer fra Bredtvet kompetansesenter".  Bakgrunnen for skjemaet er følgende:

«Å by barnet opp til dans» er i idé og form utviklet av Davina  Talén, daværende styrer i Davinas barnehage (nå Davinas AS). Det er så videreutviklet og kvalitetssikret sammen med psykologene Jan Mossige og Ernst Ottem. Opphavsretten til skjemaet innehas i fellesskap av disse tre. Bredtvet kompetansesenter godkjente i sin tid at Mossige og Ottem arbeidet med skjemaet. Da det ble satt i produksjon, ønsket Bredtvet kompetansesenter å ha sin logo på materialet sammen med rettighetshaverne. Senere har Bredtvet kompetansesenter (nå Statped sørøst), så vidt undertegnede kjenner til, ikke vist noen interesse for skjemaet eller videre arbeid med dette. Skjemaet er imidlertid ikke et verktøy for kartlegging av barn, men et redskap for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i Rammeplanen for barnehager pkt 4.2 om dokumentasjon og synliggjøring av "hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen". Vi anser det også som en viktig del av HMS-arbeidet, nettopp fordi det skaper diskusjon og trygghet blandt de voksne.

Vi anser ikke oss selv som et "typisk mønster hvor barnehagelærer har tette bånd til produsenten". Heller som et utypisk mønster hvor en barnehave har et kontaktnett og et engasjement som kan brukes til å gjøre en forskjell i hverdagen til nære kollegaer som trenger å bli sett og få anerkjennelse for sitt arbeid. Vi produserer for egen regning og utvikler i vår fritid. SAMMEN med våre kollegaer på et tverrfaglig nivå. Vi har erfaringer fra forskjellige verdner og ønsker å vise hvor verdifullt det er med tette bånd i 'faget barn'.

I arbeidet med barn, med alt for få ressurser er det viktig å kunne bruke de få ressursene vi har tilgjengelig. Assistentene. Vi kan ikke annet enn å sette vår lit til at de gjør den jobben vi ønsker gjennomført, ser det som skal observeres av barn og andre gjøremål og legger til rette for gode hverdagssituasjoner for barna. De skal på lik linje med oss pedagoger gi barna den beste dagen de kan, gi glede, mestring og trygghet etter rammeplanen og barnehagelovens ønske. Vår trygghet på at alle ser seg selv med barna, at alle voksne rundt barnet føler mestring i arbeidet og at vi som både ledere og foreldre kan føle oss trygge på at nettopp dette er en realitet. Hvordan ville vi reagert hvis en lege ikke skrev journal? Fordi han var så god i jobben sin at han ville huske alt og kunne oppsummere det siste halvåret på stående fot? Et av rammeplanens mål for dokumentasjonsarbeid er muligheten til å evaluere barnehagens arbeid. Vi går inn i arbeidet vårt med en plan, et mål og en bevissthet rundt gjennomføring. Den oppsummerende delen er evaluering av arbeid. Etter min oppfatning også evaluering av egen innsats i det gjennomførte arbeidet. Derfor bruker vi observasjonsskjema ”Å by barnet opp til dans”, ikke for å kartlegge barna. Vi er mennesker som trenger støtte i hverandre for å kunne gi det beste vi kan til de som er de viktigste i vår hverdag. Barna. Dernest trygge deres nære omsorgspersoner på at det er nettopp det vi gjør. Hver dag. Med mål og mening. La oss lytte til de som er på gulvet, se med deres øyne og være ydmyke for deres tid, erfaring og innsats.